Hva vil du jeg skal si??

Jeg ser at ting har lyst opp vær dagen er bedre og finere. Alt jeg har drømt om så lenge skjer faktisk. Jeg ser ting fra andre perspektiver og alt er egentlig bare helt fantastisk. Jeg har ikke ord for hvor fantastisk det føles. Det og kunne slå seg til ro og faktisk føle seg om en av dem som kan sette seg ned og tenke over dagen og si til seg selv at men er fornøyd med hva denne dagen har blitt og hva jeg har brukt den til. Jeg er så fornøyd med meg selv og min innsats og jeg har brukt den siste tiden jeg har vart borte fra bloggen på og komme meg opp igjen der jeg er nå jeg har blitt ett nytt bedre menneske jeg smiler my mer en før jeg føler meg psykisk og fysisk mye bedre. Jeg er ikke dem smertene jeg har hat alt har bare forlatt kroppen min og bestemt seg for og la meg være i free. Jeg føler at jeg selv har mer jeg vil og orker å gjør. Jeg vil ikke lenger bare sitte stille på rommet jeg vil ut. Jeg vil oppleve nye ting og virkelig bare nyte livet med dem jeg har og er glad for jeg har. 



 

Og i dette innlegget vil jeg også takke dem som har vart der for meg i den perioden ting var på det værste og fikk meg ut av vondt og dumme tanker og fikk meg over på noe annet. Og jeg er så takknemlig for alt og alle sammen. Jeg hadde ikke klart meg uten dem ikke i det hele tatt det hadde ikke gått. Så jeg setter stor pris på hva dem gjør for meg og hvor mye tid dem er villig på og bruke på meg. Det gjør virkelig ting veldig lett for meg. Det at jeg vet at om jeg kommer til å falle så kommer jeg aldri til å treffe bakken for jeg har alltid noen som vil stå bak meg og ta meg i mot om jeg faller. Om dem ikke er i samme rom så er dem en tlf samtale unna jeg kan reine med dem er der for meg.  Ord kan ikke beskrive hvor mye dem bestyr for meg. 

Men det som virkelig traff meg før det gikk ting gikk opp over var det at jeg ble byttet ut i noens liv og plutselig ikke hadde noen betydning og jeg tur det var ordne jeg trang og høre jeg trur det var så dypt jeg måtte bli såret for og virkelig komme til ett sted der personen ikke betyr noe mer for meg heller og at det blir så dypt og brutalt at jeg tar og løfter min kjærlighet for vennene mine høyere å lar dem hjelpe å si dem orda som vil hjelpe og virkelig dra meg opp. Selv om det var grusomt og høre så var det virkelig det jeg rang og høre og det var det som virkelig fikk meg opp fra det grusomme og opp til det fantastiske, det jeg alltid har ønsket og sett men som jeg bare har drømt om. 

Jeg hadde ikke planer om og si dette på bloggen men jeg klarer ikke holde dette hemmelig. Men på Ungdomsskolen eller egentlig alltid har jeg vart veldig tynn og folk kan nok ha trudd at jeg ikke spiser eller at jeg har en form for spise forstyrrelse men det har jeg da altså ikke jeg har bare en svært høy forbrenning, men jeg har heller ikke den største mat lysten men ett par ganger kan jeg spise mye og det er litt utrulig, det er så mye at dem som har reagert på at jeg er så passe tynn kan spise så mye men det er bare det at jeg har høy forbrenning og det er bare sånn jeg er.  SÅNN da er det ute av min verden. 

forståelse

God fredag, nå er det . helg endelig. I løpet av denne uken har jeg blitt fortalt at jeg ikke bør konsentrere meg på det vonde rundt meg men det gode dem som faktisk er der for meg støtter og osv. Slippe ut alt det som er svart og vondt og heller prøve å slippe inn det varme og gode. Altså det høres så ekstremt lett ut men det  er ikke alle dere som vil forstå dette, for man forstår det ikke helt før men sitter i det selv. Noen av dere vil tro alt dette jeg har skrevet tidligere bare handler om eksen min, men nei det handler om alle som jeg har vart borti av venner å kjærester. Det handler ikke om en bestemt person hele tiden. Altså jeg har ikke hatt den letteste barndommen, men til tross for det så smiler jeg hele tiden om jeg ikke har en dårlig dag. Jeg hjelper mer en gjerne til om det er noe. Jeg støtter og trøster dem som trenger det. Jeg vet ting kan vær kipt og sånn er livet men det er ikke nødvendig at en person skal ha det være. Altså jeg vet at jeg er ung og at jeg har mange år foran meg og det har mange av vennene mine også. Men jeg syns det blir litt drøyt når jeg prøver og fortelle min historie mine såre ting og får kommentar på at jeg er ung og jeg har mye mer frem for meg og at jeg er negativ jeg for teller bare litt om meg selv og hva jeg har gått gjennom. Sånn at folk får forståelse for hva jeg og andre går gjennom. Og det at det er ikke like lett for alle og gå og snakke med noen eller inkludere seg selv. Og vis det jeg skriver ikke faller i din smak så greit men da trenger du ikke å lese den eller kommentere heller. For jeg syns ikke det er noe hyggelig og få en sånn tilbake melding. Og det er det ingen som liker det er jeg ganske sikker på. Jeg prøver mitt beste. Om det ikke er godt nok så er det ikke noe mer jeg får gjort med det beklager. Men jeg skriver det jeg skriver for å prøve å gjøre mitt for at andre skal forstå at på alle skoler rundt i Norge så er det en eller annen person som ikke tør å gå bort til andre å inkludere seg selv. For man føler seg for på trengende. 



Jeg vil veldig gjerne virke som en glad jente og alt det. Men man kan ikke tulle rundt hele livet heller man må se på det realistiske i livet ikke bare tenke på seg selv hele tiden. Tenke litt på dem som ikke har det så lett. Så mitt ønske til dere der ute som leser dette, kan dere prøve og gjøre deres beste for at dem som ikke har det så lett skal føle seg velkommen, snakk litt til den personen eller noe. Alt hjelper.

Hate mitt for deg rammer alle.

 

Det er feil at jeg lar mitt store het for deg går ut over alle jeg er glad i. Jeg blir så sur å deprimert og når noen prøver å hjelpe så skriker jeg eller skyver dem unna. Jeg vil ikke gjøre sånn jeg vil ha dem rundt meg jeg vil dem skal hjelpe meg men sinne mitt og dets tore hate går utover alle. Jeg kaster deg bort, roper til dem eller bare sier mye bull shit som ikke stemmer for og holde dem unna. Og det er jo ikke noe jeg ønsker. Jeg ønsker og ha dem nær meg, sånn at dem kan passe på meg trøste meg om det trengs. For jeg trenger dem, jeg trenger dem mer en noe annet. Dem har en stor del i livet mitt. Jeg kan ikke bare kaste dem bort. 

 



 

Men det er jeg dessverre dum nok til og gjøre, for jeg tenker ikke klart, for det å var sånn er ikke meg. Jeg er ikke sånn ikke i det hele tatt jeg klarer ikke å kjenne meg selv igjen. Jeg vet ikke hvor jeg ble av da jeg ble såret og kasta på sjøen men en stemme som visker meg i øret, og den stemmen visker meg  "du fortjener bedre en dette, han er ikke verdt din til eller deg, du bør gi det videre til dem mindre heldige" du er for bra du fortjener noen som virkelig mener det når dem sier dem aldri skal såre deg.



 

For det å love at men ikke skal såre noen å da får alt av informasjon om personen og da bruker svakheter mot dem er sykt, da er du en syk syk person som seriøst trenger hjelp. Og det er det som tærer på meg det at man bruker mine svakheter mot meg bruker det som har skjedd tidligere i livet mitt mot meg. Og ikke mist bruke familien min som er verdt så utrulig mye for meg. Bruker du dem for en grunn så er du ikke helt god i hode, har du ikke nok med å bruke din egen familie? altså jeg å min familie fortjente aldri dette. Og jeg fortjener en bedre forklaring. Hvem gir deg retten til å behandle meg som jeg ikke betyr noe? hvem ga deg retten til å si det til meg at jeg ikke betyr noe? 

Hvorfor prøver du å bryte meg ned på ett nivå og ett sted der jeg ikke skal være? der du vet jeg ikke komme meg opp fra?. Det gjør vondt, det gjør vondt når du gjør sånn. Jeg skulle ønske foreldrene dine oppdro deg som ett menneske med følelser ikke en følelsesløs taper som ingen kan leve med. Du lurer folk du sårer folk og ikke minst du såret meg. Jeg forstår meg virkelig ikke på dette. Men akkurat nå så er det ikke noe jeg vil sette meg inn i heller. Jeg skal konsentrere meg på dem som er glad i meg minst like mye som jeg er glad i dem. Jeg skal glemme det vonde. Jeg skulle ønske jeg klarte å slutte å skyve folk unna meg. Sånn at dem bare fortsetter å være der. Jeg ønsker ikke å skyve folk unna det er bare at det skjer for mye vondt på en gang jeg blir både sur å deprimert på samme tid og det øker følelsene mine å gjør at jeg ikke ønsker noen i min nærhet. For jeg er redd, jeg er redd dem bare skal lure meg og der etter såre meg. Slutt"!!!!

åpne opp øynene dine..!!

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for ting er og blir vanskelig. For ingenting går jo min vei. Jeg forstår ikke hvordan folk kan leve med seg selv slik dem er mot meg og andre. Om man ser en person gå alene så er det ingen som bryr seg. For folk har blitt mer selvopptatte og bryr seg ikke om andre. Ingenting annet en seg selv spiller noen rolle. Det eneste som spiller en rolle er dem selv. Og sånn er jeg redd det alltid vil være. Og det er en dårlig måte å være på. Andre vil si det er bare å komme bort til oss. Men om man har gått gjennom mye tøffe ting så er det ikke så enkelt og gå bort til noen for du er redd for at personen ikke vil like deg. Eller at når du da går bort at du da vil ødelegge for dem som står der og snakker sammen. For som oftes så blir den gjengen da stille når du kommer bort og da kan det føles ubehagelig og som dem snakker dritt om deg men i tillegg så kan det også være noe som ikke stoler nok på deg til at du skal høre det. Men jeg syns det er litt dumt at dem som ser at en person går alene bare lar personen gå rundt alene å gruble å tenke for seg selv at man ikke er bra nok for di ingen vil være med han/henne.

Jeg helt ærlig syns det er vanskelig å gå bort til en gruppe personer og bare late som jeg er en av dem for jeg føler jeg trenger meg på og er rar. Og da velger jeg heller bare og stenge med selv ute. For jeg er redd dem ikke skal like meg. Jeg er redd dem skal dømme meg før dem i det helle tatt blir kjent med meg og hvem jeg er. Jeg syns det hadde vart lettere om da dem gruppe folk som har mange venner og ikke er så tilbake trukket kunne steppet ut av seg selv og prøvd og fått oss som er litt usikre på og gå bort til andre for man er redd for ikke blir likt, Kunne kommet og tatt oss med bort til dem. Eller bare snakket litt med deg. Men det er dessverre ikke mange som er sånn og det er litt dumt. For det hadde hjulpet så mange. For det er så mange som ikke har det helt greit, og som sliter med sitt. Og da syns jeg det er viktig at vi passer på dem som ikke har det så greit og prøve og inkludere dem, sånn at dem føler seg verdt noe. 



 

Det å inkludere en som ikke har det så lett kan endre så mye for så mange. Det kan hjelpe personen ganske mye. En person som blir utestengt for lenge kan bli til slutt ganske deprimert, og lide mer. Det kan plutselig gå forlangt og da er det for sent og andre på at du ikke var en av dem som inkluderte personen, eller en av dem som tok litt av tiden sin på og snakke til personen som ikke har det greit. Personen kan til slutt gi opp og ikke se noe i live sitt så da vil den bare ende på live for man kan føle at han ikke har noen og at ingen vil ha noe med personen og gjøre og da til slutt orker man ikke mer. For alle trenger kjærlighet, om det er venner eller kjæreste så trenger alle en av dem tingene i livet sitt for og klare seg. For man kan føle seg sosialt utestengt. Og at man ikke er bra nok for folk. Så jeg håper at noen av dere som leser dette virkelig tar dette seriøst. 

farligere en dop

Du sier du ikke bryr deg alt jeg ikke betyr noe for deg. Du sier jeg ikke har noe i livet ditt og gjøre. Hvordan kan du si noe sånn det er det jeg lurer på. Hvordan i alle dager kan du gjøre noe sånn. Du vet i historien min ikke bare navne mitt du vet hele historien min, du vet alt jeg har gått gjennom. Du vet akkurat hva som treffer og hva som ikke treffer. Du vet hva som vil få meg til å føle meg om en taper en som ikke har noe liv. En som ikke fortjener noe annet en lidelse og å ha det grusomt. Du ønsker meg ikke godt og du fortjener ikke mine tårer. Det er ikke jeg som skal gråte over å ha mistet noe det er du. Jeg mistet ikke noe bra jeg mistet noe dritt noe som ikke er bra for meg som en er greit. For jeg fortjener bedre. Jeg fortjener lykke for en gang skyld. En som sier han er på din side og alltid vil støtte deg aldri vil forlatte deg. En som bare vil alt godt, det er det du blir fortalt, men så viser det seg at den personen er tidenes største dritt sekk og egentlig vil deg alt vondt. At personen ikke vil deg litt godt en gang. Ønsker deg bare mye vondt. Jeg blir jo så klart ganske såret og lei meg for jeg forstår ikke hva galt jeg har gjort. Og i tillegg så føler jeg meg så dum for jeg ikke ha hørt på advarsler om at personen ikke er bra og at jeg bare bør droppe personen nå før det er for sent og personen kommer til å såre deg. Men det er like farlig som dopp du har lyst på det alle advarer deg mot for det virker så spennende og du vil bare utforske litt til, og litt til. Og så går det galt, der har du tatt for mye av det du ikke skulle ha. Og du forsvinner fra deg selv. Stepper ut av kroppen din forlater det som var trygt og godt og står ute på en kald vått asfalt og fryser. Og du står der gråtende, maskaraen render ned over skinnet. Tårene triller og du står bare der som en som ikke vet helt hvor du skal gjøre av deg. Du er såret og skuffet. Du skjønner ikke helt hva som har skjedd. Du trudde alt var greit men det var det absolutt ikke. Det var så langt i fra greit. Man kan ikke leke med følelsene til noen det kan være ganske så farlig. Det er moe alle bør tenke på. Følelser er noe du absolutt ikke skal leke med for det kan gå ganske galt. Til alle ta vare på alle var så snill. Om du ikke liker personen trenger du ikke å såre den du kan gjøre det på en fin måte. Være menneskelig for alle er like mye verdt. Ha en fin uke videre god mandag. 

fuck it.

Jeg skjønner ikke hva det er jeg ikke har som alle andre har. Hvorfor er ikke jeg bra nok. Er jeg ikke fin nok?. I går raste det helt for meg, jeg vet ikke hva som gikk av meg men alt raste bokstavelig talt for meg. Jeg gikk så dypt jeg kunne inni meg selv. Å jeg ble sint på alle som snakket til meg alle som sa dem skjønner åssen jeg har det også videre. For nei det er ikke det. For alt jeg har opplevd i livet mitt hitta meg på en gang og alt var galt. Jeg var bare ett vrak i går. Jeg ønsket ikke å leve jeg ønsket ingenting. Jeg ville bare ligge å gråte, jeg så ingen annen  ut vei. Jeg ville bare ha en ending på alt. Men jeg klarte å samle meg sammen å starte å tenke dem som dømmer en dem ikke kjenner, en som sier du er stygg, en som sier du ikke er verdt dritt, dem er bare sjalu på at du har noe med ikke har. Jeg tok den tanken med meg selv ett par ganger til jeg inn så at jeg er bra nok om dem ikke ser det så er det deres problem ikke mitt. 

 

Over til noe mer oppmuntrende. 
Dagen i går, jeg var med en god venninne og vi hadde det så gøy vi gikk rundt og snakket og spiste. Og hadde det ganske så gøy uansett hvor vondt vi begge har det så klarte vi begge to og legge den saken bak oss og ikke tenke mer på det da vi var sammen klarte å glemme alt vonde og urettferdige i livet og bare fokusere på det vi gjør akkurat nå. Ingen ting annet spiller noen rolle barre oss 2 der vi går rundt og ler og smiler og bare har det helt fantastisk. Dagen i går kunne ikke blitt bedre uten deg. Jeg finner ikke ord for hvor glad jeg er for og ha deg i live mitt. Og hvor hjelp som du er, og hvor forståelses full du er. Jeg digger måten du er på og utstrålingen din. Du hjelper meg over på rett spor sånn at jeg ikke havner i feil spot og setter meg fast der jeg aldri vil komme meg bort fra.  noen bilder i fra går dagen. Var en veldig koselig dag må skje igjen for jeg koste meg sykt mye... 







 

hva er det jeg IKKE har??

I går hadde jeg den kjekkeste kvelden på lenge. Jeg har aldri hatt det så morsomt og fantastisk på lenge. Det var noe som gjorde meg så glad i hele kroppen. Jeg følte meg plutselig levende igjen. Jeg følte at alt det vondt forsvant og alt det gode tok plassen til det vonde og alt var bra igjen. Filmen vi så var også bra, jeg følte meg dum da jeg holdt på å gråte med det rørte virkelig hjerte mitt. Men filmen var ganske bra. Var bare ekstremt etter på for jeg hadde vart på skolen å så var det hjem å dusje å stelle seg så rett ut igjen. Det var slitsomt når jeg var trøtt i utgangs punktet. Jeg håper virkelig den kvelden gjentar seg for det var en så fantastisk fin kveld. Jeg setter så stor pris på at noen kan være så sinne å mene det. Ta meg med på kino og mat og bare kose oss ikke tenke på onde og vonde ting som ødelegger vær dagen. Bare ha det bra for en gang skyldt. Elsker familien min. Kan ikke ønske med bedre søskenbarn. 



Beste jentene som fins men finner ikke bedre en dem. Jeg er så glad i dem det finnes ikke ord.  

tiden er inne.

God helg :) 

Fy søren så deilig med helg.... en lang skole dag også er det bare hjem å slappe av før det blir kino med dem beste søskenbarna man kan ønske seg. Vi skal se skjønnheten og udyret som har premiere i dag. Jeg gleder meg veldig til at vi ska se den filmen. Og til og være med dem. Også skal vi spisse før vi drar på kinoen da. Off jeg ser så frem til i kveld at det er helt sykt hvor mye jeg gleder meg.

Nå sitter jeg på skolen det er lunsj og etter det så er det engelsk og gym. Jeg liker ikke at fredagen er så ekstremt lang. Liksom det er jo helg og det er jo noe alle ser frem til og nesten ikke klarer og vente op skal komme. Dem fleste skoler slutter ganske så tidlig på fredager men vi slutter ikke før 15:25 og når det i tillegg tar litt lang tid og komme seg hjem så er man sent hjemme som er en smule irriterende. For man vil helst ha mest mulig ut av helga. Men det er en vane sak det er noen man blir vant til at er sånn. Men jeg skulle fremdeles ønsket at fredagen ble en kortere dag. Og at den der dumme 10% regelen forsvinner. 

Legger ut ett lenger innlegg senere <3  

natten som ikke burde komme

Hvorfor er det alltid jeg som må lide. Ligge alene og gråte og ikke ha noen. Ingenting går min vei. Jeg hater meg selv for og tenke så mye på ting som er sårbart. Det at jeg går så dypt inni meg selv og blir bare helt tom i øynene det er som alt stopper opp og blir ett tom rom. Når jeg har det på det værste  og da gråter jeg og det gjør vondt og jeg vil det skal stoppe for det gjør vondt. Og jeg vil få det til og stoppe. Det gjør så vondt inni sjela mi det følles ut som alle bruene brenner jeg mister meg selv helt. Jeg føler jeg forsvinner i en vondt mørk verden der ingen ting betyr noe. Jeg vet ikke hvorfor jeg er her. Hva gjør jeg egentlig i live? .



Det værste er å komme så langt ned at jeg ikke ønsker noe liv mer. Men jeg vil ikke forlate det jeg har, men jeg vil ikke forlate det jeg har for det er noen jeg vil såre dypt og dem kan ikke leve uten meg på samme måte dem gjør nå. Men det kommer et punkt i livet der ting mister mening og du ønsker bare en slutt på alt for du er så forferdelig lei av alt rundt deg. Alt det vonde alle som sårer deg som aldri slutter å såre deg. Folk som lurer deg til og tru at dem er så søte og snille og ikke vil gjøre noe som helst for og såre deg. Det er bare bull shit. Jeg skjønner meg ikke på hvorfor livet skal være så vanskelig. Altså jeg helt ærlig ser ikke hva jeg har gjort galt for jeg har prøvd og gjør alt for og vise at jeg er en snill og hyggelig jente som bryr seg. Men ting er ikke like lett når dem dømmer deg før du får vist deg selv, for dem vil ikke bli kjent med deg. Og i tillegg til en dårlig fortid som man drasser rundt med så er ikke alt like lett. Du er usikker på alt og alle og vil miste dem vennene man får. Man vil ikke bli venn med feil personer heller. Alt jeg vil er at folk skal godta meg for den jeg er ikke at jeg må forandre åssen jeg er på noen måte. Jeg vil bli likt for hva og hvem jeg er. Skulle bare ønske at folk kunne sett meg og ikke ignorert meg.

din jævla misbruker!

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har blitt kalt ting men på samme tid jeg har blitt kalt ting og blitt deprimert han jeg å vokst og blitt sterkere innvendig. Jeg har blitt en anen og sterkere jente. Jeg kan gå tilbake til ungdom skolen da gutta i klassen var det værste jeg viste om. Det viste seg at dem faktisk ikke var så modne som jeg hadde ønsket dem skulle være. Dem kalte meg hore en gang uten form for grunn. Dem bare brukte det for ett kjels ord for og dåre meg. Og dem klarte det ganske fint for jeg var jo så alene og tok alt det vondt til meg. Men for vær gang jeg ble såret ser jeg nå på som en lærdom og noe jeg har vokst på. For nå klarer jeg å lese folk uten å en gang kjenne dem. Jeg ser hvem som vil meg godt og ikke. Jeg liker virkelig ikke å bli såret og det vet jeg at ingen liker og bil. Jeg klarer ikke og forstå hvorfor noen mennesker vil andre så vondt at dem kan ønske og ta sitt eget liv som det altså har vart tilfelle for noen. Og det er ikke unormalt og ønske en slutt på livet.

Mange vil syns det er teit og selvopptatt og ta selvmord. Men det kommer ett punkt i livet til en som blir mobbet og utestengt der personen ikke ser noen annen ut vei en og forlate alt. For det er ikke alltid personen tenker at til vil ordne seg når man har hatt det vondt i mange år. Det er ikke noe egoistisk men når han har det så vondt med seg selv og at selvtilliten er helt på bånn og man ikke ser noe grunn til og være i live for man føler ingen ønsker deg i live. Ingen liker deg for du ikke er den selvopptatte dritt ungen dem ønsker du skal være. Du er rett og slett ikke bra nok. Og det og snakke med skolen og foreldre ikke forbedrer situasjonen så gir man bare opp alt og ønsker en slutt for ingen fortjener og ha det sånn. Ingen fortjener å gå gjennom ett helvete som det. Jeg forstår virkelig ikke hvordan andre mennesker har hjerte til og snakke dritt og stå og mobbe en annen person. Det virker som dem ikke vet hvor hardt det kan slå ut på ett annet menneske. Det er noe som ødelegger ne person.

foreldre sier ofte at livet er hardt og brutalt. Men jeg føler ikke det er noe foreldre som ikke har gått i gjennom dette kan si. For mobbing og utestengning er noe av det værste. For det er som du ikke har noe og du vil ikke mer. Men det og komme seg gjennom dette er en mestrings følelse. Det og over vinne det vonde. Legge alt det vondt og dumme bak seg.  
Jeg håper virkelig folk slutter å hakke ned på andre uskyldige mennesker :( 

ønsker alle en god kveld videre <3 

overdose


Eksen min var som ett dop for men. Han var den jeg trengte for og være glad og ha det greit med meg selv. Men i det han forsvant var det som om jeg døde litt og forsvant litt. Jeg føler den personen som sto meg nær var den som såret meg mest. Han var ett dop for meg men jeg må la han å mine følelser for han ligge der det slapp. Jeg kan ikke slutte å leve mitt liv pga en gutt. Det er ikke sånn det fungerer. Jeg føler det at jeg ikke vil han skal gå har styrt nok med live mitt og tatt fra meg det meste. Og jeg kan ikke la han fortsette og oppnå det han ønsker og oppnå. Altså det er jo mange venner som har advart meg om at han ikke er en bra fyr osv, Pappa sa til meg i høst at han ikke er en fyr å stole på og at han kommer til å såre deg gang på gang og det viste seg og være sant. Og jeg angrer mer en noe annet at jeg ikke hørte på han. Men det som alle advarte meg mot ble plutselig veldig spennende akkurat som om det skulle vart ett rus middel. Det alle advarer deg mot virker plutselig mye mer spennende ut. Og da bare fortsetter du og prøve og prøve. Til det virkelig smeller og det tar en slutt. Og det er slutten som er det værste. Det at det blir en slutt på noe du har hatt i over 1år. Det er ikke bare bare, og alle planene vi hadde ble jo kasta bort som om det ikke betydde noe. Jeg liker jo og tru at dette ikke var noe han mente og ville men det er nå gjort og har hent og det er ikke noe og få gjort med det. Det eneste jeg kan gjøre for meg selv nå er jo det at jeg prøver stort sett og holde meg selv opptatt hele dagen til jeg har han helt ut av tankene for med en gang jeg er alene og ikke finner på noe så kommer han inn i hode mitt, og da blir jeg deprimert for alle minnene kommer poppene opp i hode og minner deg på det bra dere hadde sammen. Noe jeg ville bygge videre på som ikke kommer til å bli bygget videre på, det blir bare ett gjennomført prosjekt.

Tanken på at jeg har verdens beste familie og venner det er fantastisk. Jeg vet at dem alltid vil være der for meg. Og uansett hva jeg vil gå gjennom så vil dem være der å støtte meg og hjelpe meg gjennom hva som helst. Familien og vennene var og er det viktigste for meg. Jeg hadde aldri kommet meg gjennom dette alene. Jeg trur ikke jeg hadde vart her og vart den jeg er i dag uten dem. Dem har forma meg til den jeg er i dag og det er jeg sykt takknemlig for. Kan ikke be om bedre familie og venner en den jeg har. Dem gjør vær dag lys og bare helt helt fantastisk. Og dem har en så ufattelig stor betydning for meg at det finnes ikke ord for hvor mye dem betyr for meg. Men dem betyr enormt mye for meg. Ingen ting er som dem. 

LOVE <3 

 

 

 

 

 

 

 

 

en rund sirkel med bare smerte

 

 

Jeg går på samme feil gang på gang. Men den feilen er også en ting som gjør meg glad samtidig. Samtidig som j´det gleder meg så setter jeg meg selv på vent og det er ikke lurt det heller men jeg føler det å hjelpe andre som trenger meg skal jeg hjelpe først. For jeg føler dem trenger lykke i livet sitt selv om jeg ikke har den samme lykken i mitt liv. Men det er en liten god sirkel som er sånn hjelper jeg noen får jeg hjelp til bake og det er jo en fin ting. Det bidrar til å hjelpe. 
 

Men det er jo selvfølgelig så er jo den vonde sirkelen der. Der man får hate og krangler har uvenner og det er jo noe med alt. Der man ikke blir god tatt pga stil eller hva det skulle være. Eller så blir du ikke god tatt for du ikke er bra nok. Jeg føler meg ikke akkurat alltid bra nok. For det er mange som er flinke til og fordømme andre. Det er en evig vond sirkel det der med uvenner og dritt snakk. 

Men noe som varmet hjerte min så sinnsykt høyt er vell dette. 



Hun og jeg går igjennom det samme men jeg setter henne høyt og vil løfte henne opp og få henne på andre tanker og gjøre at hennes dager vil se mer lyse ut og sånn at hun får mer glede. Hun har en stor betydning i live mitt. Og jeg mener hun ikke fortjener og ha det vondt. Og kjærlighet sorg er en ganske dårlig ting det er noe som virkelig gjør vondt. man føler seg tom og ubrukelig selv om man ikke er det for man mister en så stor del av det man har i livet sitt som er en dum ting. Men ting vil alltids blir bedre å lysere. Ting kan bare bli bedre selv om det ikke alltid ser så lett ut. 

følg meg på instagram <3 gina_privat_ <3 
og gjerne følg henne også. dere ser navnene på det bilde <3 

ha en god uke videre <3 

hater deg


Jeg hater det du gjør med meg men samtidig elsker jeg deg.Hvorfor kan ikke følelsene mine for deg bare forsvinne og ikke komme tilbake.? For jeg vil ikke være den personen du sårer.Den personen du ser på som en som ikke fortjener noe godt her i livet.Det å føle seg dolket i ryggen av den som var en stor del av live ditt i over 1 år og så virker det at for han så betydde det åre ingenting for han. og det er det som egentlig sårer mest er at han tar det så greit. Og i tillegg kan spille videre på mine følelser og late som at jeg ikke betyr noe og at uansett hvor såret jeg blir så har ikke det noen betydning. Det er en av dem tinga som er sykt sårende med hele greia. Det at han tar det så fint, jeg sitter å gråter og føler ikke at jeg har noe og leve for. For da han stakk ble det igjen ett stort tom rom og jeg føler bare er ett stort helvete som bare blir større og større for vær gang jeg lar han leke å ødelegge meg. Noe jeg ikke lar fortsette lenger for nå er jeg sånn passe lei av og være den jenta som blir såret og som ikke fortjener det gode i livet.

Jeg har like stor betydning som alle andre her i verden jeg er ikke mindre verdt av noen grunn. Jeg har like stor betydning og det er noe som ikke endres for alle mennesker betyr like mye. Jeg helt ærlig forstår ikke hvorfor jeg har måt gå gjennom så mye dritt og må fortsette før jeg finner lykken. Men det har mye med at dagens samfunn er helt jævelig du må ha dem og den stilen for og passe inn har du ikke det så er du ikke velkommen og det blir feil og ikke la folk få være den dem er. Jeg ser hvor raskt folk endrer personlighet for og passe inn og personlighet er det eneste som gjør at personer er forskjellige. Altså jeg forstår ikke hvorfor folk vil henge med dem som trur dem er populære og rakke ned på dem som ikke har det dem har. Jeg er ikke en av dem rikeste selv og dem som har alt garanterer jeg ser på meg som den som ikke har noe. Den taperen som er helt ander ledes fra alle andre. Men jeg har ett godt hjerte og jeg klarer ikke å se folk ikke ha det bra. Jeg har opplevd situasjoner der jeg har trøstet den jeg vet har snakket dritt om meg. For uansett hvem det er så fortjener ikke dem å ha det vondt. Men det jeg håper på er at dem som holder på sånn går på en stor feil og får noe slengt i ansiktet og lærer hvordan man skal oppføre oss mot andre med mennesker. 

slutt til fordel for hva?

 

Det har skjedd så mye dem siste ukene og jeg vet ikke hvor jeg skal starte.
Jeg har ikke blogget for mac'en min har vart ødelagt og da har jeg ikke kunnet blogge. 
Og så har jeg har vart så veldig deprimert pga det ble slutt mellom meg og han jeg var sammen med.
Og det å gi slipp på noen som har vart en stor del av livet ditt i over 1år er ikke bare bare. 
Uansett hvor lyst jeg har og ha han til bake så føler jeg ikke at han vil ha meg til bake. 


Og jeg føler jeg har prøvd alt. Men jeg har fått mange advarsler om at jeg ikke skal ta han tilbake for mitt eget beste.
For vennene  mine ikke ønsker og se meg såret igjen.
Jeg vet at jeg ikke er den eneste som har det sånn. 
Og at den følelsen at og miste en som er der 24/7 for deg. 
Plutselig forsvinner det og du ender opp alene og at blir menings løst.
 



 



 

beklager

                         Jeg vet jeg har vart borte. 

Jeg har vart gjennom en litt vanskelig periode der ting har vart tøft.
Men jeg føler brikker faller mer på plass og at ting blir lettere og gjennom føre og at alt er mye lysere nå en det var.
Jeg vet at ting ikke blir bedre av å stenge seg selv inne men det er lett og stenge seg selv inne når man er såret og vil gjemme oss litt bort fra alt og alle.
Men det er egentlig bedre og kunne opne seg for en person eller flere og snakke ut om ting som plager eller er vondt. 
Det og være alene i en situasjon der du er deprimert og går gjennom ting i livet som ikke er så alt for lett så er det ikke like lett å gå gjennom det alene, men om du hadde hatt noen som er der for deg og vil hjelpe og bare er fantastisk. Og som du kan stole 100% på og får fortalt at du har på hjerte. 

Personen som hjelper mest skuffer jeg å sårer mest :( 
Personen jeg ikke ønsker å se trist er trist. Jeg misslykkes og blir trist selv.
Personen jeg ønsker alt gått forlater meg.

Jeg skulle ønske det fantes en fasit på åssen men får ett perfekt liv.

 

 



 

oreokake

oppskrift på kake 

Ingredienser               16 Porsjoner.

Kjeksbunn:
250g oreo-kjeks. 
100g smelta smør

Midterste lag:
300g mørk sjokolade
3stk gelatinplater 
2stk egg
2dl kremfløte

Øverste lag:
300g hvit sjokolade
3stk gelatinplater
2stk egg
2dl kremfølte
ca, 70g oreo-kjeks

Pynt:
1/2 pakke Oreo kjeks (kan deles i 2 eller 4)
1/2 kurv med jordbær (kan deles i 2 ) 

 

Oreokake  slik gjør du.

1. Kle bunnen av en rund kakeform på 24cm i diameter med bakepapir.
2. Lag kjeksbunn kjør Oreo kjeks til fine smuler i en hurtig mikser. Tilsett smeltet smør og bland det godt sammen. Trykk kjeks blandingen jevnt utover bunnen av formen og sett den kjølig.
3. brekk mørk sjokolade i mindre biter og ha den i en bolle. Sett bollen over en kjele med vann som småkoker(vannbad), og la den stå til sjokoladen har smeltet. bunnen av bollen skal ikke være i kontakt med vannet.
4. Bløtlegg gelatin til det midterste laget med fyll. Gelatinen skal ligge i kaldt vann i ca.5 minutter.
5. hell al kremfløten i en bolle og stivpisk den til krem. Sett den piskete kremen kaldt.
6. Når den mørke sjokoladen har smeltet. Ta bollen av kjelen og rør inn egg.
7. Klem ut gelatinen og smelt den i en kjele med 1/2 dl vann. Hell gelatin forsiktig i en tynn stråle over i sjokoladeblandingen rør hele tiden. Avkjøl sjokoladeblandingen litt.
8. Vend inn halvparten av den piskede kremfløten. Rør forsiktig til du har en jevn og klump fri blanding. Hell blandingen over kjeks bunnen og styrk den utover slik at overflaten blir jevn. Sett tilbake i kjøleskapet slik at kaken stivner.

 

Oreo kaka er er av dem beste kakene jeg vet om.
 

Håpløst

Jeg vet ikke hva det er med er det bare jeg som syns at dem fleste leger er håpløse.
Jeg har vart hos legen der jeg har vart så dårlig at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg for jeg har så ufattelig vondt.
Men legen ser nesten ikke på meg eller rører meg så åssen kan legen si at det ikke er noe galt med meg og at jeg er frisk.
Men jeg er jo ikke dum jeg kjenner jo selv at jeg ikke er frisk når crp ligger på 77 og jeg har feber og vondt og hoster å får for lite søvn pga plagene.
Og ting du får høre er at du har vart syk så lenge at det er ikke krise å gå litt til. Og i tillegg så er jeg student og har ikke all verden med penger og da må betale godt over 100 for en legeerklæring og i tillegg skal jeg betale for lege besøkt der hun ikke gjorde noen ting satt bare der å så på  meg som om jeg ikke vet noen ting. Og jeg ringte inn til legen dagen etter og sa at crp var nok så høy i går og jeg er være i dag. Da sa legen den er ikke så høy bare ta paracet 3 ganger om dagen. han sa ikke hvor lenge og når om dagen. altså jeg syns ikke legene ser på pasienten før dem sender dem hjem uten noen ting. Føler dem sitter der og tjener penger uten å hjelpe.

 

 

Fint om jeg hadde fått kommentarer om andre opplever at legen er ikke villig til og hjelpe. 

jeg forlater han

I dag så reiser jeg hjem til min mor der skal jeg være frem til søndag og jeg ser frem til det. Det kommer til og bli bra. Dagen i dag har jeg ikke vart helt i form jeg har sår hals og hode bank og vond mage men det hindrer ikke meg i å bruke litt penger å kose meg mens jeg ventet på at klokken skal gå og bli mer.

jeg tok meg en mat bitt mens jeg ventet.





I tillegg til at det smakte godt så var det også fin utsikt og det var egentlig bare koselig og sitte der og spise.



Og før jeg gikk for og spise kjøpte jeg meg ett nytt par sko. Jeg er ganske fornøyd med dem skoa. Jeg angrer ikke på det kjøpet i det hele tatt. 



 

Og så var det og ringe mormor og spørre om hun kunne hente meg. 

Dagen har vart grei. Og jeg er fornøyd med at dagen har vart så pass bra. 
Jeg sov nesten ikke i natt så når jeg kom hjem så sovnet jeg. 

 

Håper dere har en fin dag videre :) 

 

Noe som irriterer meg noe så inni .......

Hvordan kan folk behandle andre eldre mennesker med så lite respekt det forstår jeg ikke. Jeg kjenner at jeg får vondt av det. 
vis man går på noe som er frivillig og skal være stille ett par minuttet så kan vil det ikke være så vanskelig og være stille den lille stunda. 
Men det virker som det er en stor utfordring for dem fleste. Det og sitte og være stille så og hørte jeg at var vanskelig for dem, dem satt og snakket ropte og tulle ringet hverandre osv. Jeg kjenner at jeg ble irritert og jeg fikk så vondt inni meg at jeg klarte ikke å la henne stå der oppe mens dem holdt på sånn. Så jeg snudde meg og sa dere kom har frivillig dere kan vell være stille og ha respekt for henne den lille stunda hun står og snakker. Det ble stille etter på men det er jo alltid noen som skal tøffe seg. Men jeg syns ikke det er særlig tøft. 
 

hva syns dere om sånn oppførsel. Det er ikke en grei oppførsel syns jeg.

Les mer i arkivet » Mars 2017 » Februar 2017 » Januar 2017
hits